Jeg er så lei kulde og vinter nå. Hva skjedde med den globale oppvarmingen? De deilige årene med varme vi skulle nyte før isen på Grønnland smeltet og Norge skulle få ny istid?
Jeg er ikke skapt for å leve i kulden. Take me away, now please!
Publisert i Dagen i dag
Merket med global oppvarming, grønnland, kulde, norge, sommer, varme, vår, vinter
Inspirasjon kommer fra latin inspirare, og betyr blåse, pust, ånde inn i eller åndedrag. Begrepet brukes også i overført betydning for stimulans eller tilskyndelse til kunstnerisk eller annen åndelig virksomhet.
For en liten stund siden la Caroline aka Fotballfrue.no ut oppskriften til sin variant av lasagne. Med god hjelp av forklaringen Caroline hadde lagt ut på bloggen sin, testet jeg den ut i går. Den smakte helt himmelsk, så jeg anbefaller alle å prøve denne varianten av lasagne.
Jeg brukte:
Prossesen:
Først skjærte jeg opp squashen med ostehøvel, slik at de kan brukes til “pastaplatene”.
Caroline sa stek squashen føst, så da ble squashen stekt.
Deretter ble kjøttdeigen stekt. Så ble presset hvitløk, opphakket løk og tomatruré tilsatt.
Etter litt leting fant jeg endelig en ildfast form. Så la jeg kjøttdeige, så squashen, så cottage cheese, lag på lag. Jeg hadde akkurat nok til to slike lag.
Den siste finishen var å toppe det hele med revet ost.
Den stekes i ovenen på 200 grader i 30-40 minutter. Bon appetit!
Etter alt for lang tid har jeg endelig fått de få bildene jeg faktisk tok da jeg var i London høsten 2011, over på mac’en. Jeg klarte faktisk bare å ta bilder den ene dagen, da vi reiste inn til London for å leke turister. Enjoy!
If you get a chance, take it.
If it changes your live, let it.
Nobody said it would be easy,
they just promised it would be worth it.
Moving on isen’t forgetting, moving on is trying to find happiness another place.
Har du noen gang hatt lyst til å konfrentrere en person? Gi de huden full for at de oppfører seg som de gjør og si at det er totalt uakseptabelt?
Det er en person på denne planeten jeg hater at jeg liker, og dermed ser jeg stortsett rødt uansett hva han gjør. Men dette vet selvfølgelig ikke han, siden jeg er ganske flink til å ikke utrykke når jeg er sint eller irritert på noen. For to sekunder siden hadde jeg et moment of insanity. Den gutten hadde dønn fått som fortjent! Heldigvis er jeg egentlig ganske fornuftig og alt for pinglete til å noensinne gjøre noe sånt, dermed droppet jeg det i siste liten. Dessuten blir det rett og slett for dumt. Jeg trodde jeg så potensialet i gutten, but I guess not. På tide at hjernen/hjerte begynner å skjøne det også. Men jeg skal ærlig innrømme at det er ufattelig vanskelig å si til deg selv at du ikke liker noen og at de ikke er bra for deg, når du innerst inne liker vedkomne veldig godt og velger å overse de negative sidene. Selvom du vet at de negative sidene er en god del fler enn de gode.
“It’s not the goodbye that hurts, it’s the flask backs that follows”.
